Orm

Vi anbefaler denne strategi mod orm

Voksne heste
Udtag gødningsprøver i foråret (april/tidlig maj) og i sensommeren (august/september). Gælder for ALLE heste i stalden - man kan ikke stole på stikprøver.

 

Føl og plage
Dog bør føl behandles hver 8. uge i deres første sommer, ligesom man bør foretage et foldskifte eller behandle åringe midt på sommeren.

 

Brug vores skema til gødningsprøver
Hent vores skema til gødningsprøver som PDF

Aflever prøver+skema i klinikkens blå kasse

 

 

 

Baggrund for ormestrategi (norsk)


Danmark har nettopp på ormeområdet vært et foregangsland. Det kommer av dyktige forskere på området og kanskje det faktum, at man i Danmark har vært gode til svineproduksjon og derfor er vandt til en ”epidemiologisk tilgang”, dvs. at man ser det hele på et besetningsplan, i stedet for fra den enkelte hests eller orms point of view… Forskerne var også gode til å få deres resultater ført ut i livet ute i praksiss, bl.a. via Hesteklinik Herning, hvor de fleste hestehold i området gennem 10-15 år har deltatt i et felles forebyggende program.

For ca. 10 år siden kunne vi derfor oppdage resistens eller motstandskraft overfor behandlingsmidlene. Det var et problem, for det tar typpisk 20 år å utvikle et ormemiddel, og det er ingen nye på vei! – dette i motsetning til antibiotika overfor bakterier, hvor vi hele tiden får nye midler, om enn noen av dem er litt sterke ovenfor de sarte hestemager, og vi har heller ikke vesentlige resistensproblemer mot de vanlige bakterier, så lenge vi bruker korrekte doser…

I Danmark var forskerene gode til å få oss utse i praksis til å ta afføringsprøver før behandling.  Vi skjønte også straks, at den gamle strategi mot bremselarver med behandling når frosten kom ikke hadde virket etter hensikten. Dels er bremselarver ikke et problem, selv om de er veldig fotogene, når man tar bilder fra magen av en hest, som er død av annen årsak - dels er det problematikken om små strongylider: Jeg sammenligner med en gammeldags skyttegravskrig som i 1. verdenskrig. Om natten (vinteren) er det fred, så hjelper det ikke å skyte, man risikerer å vekke fienden (her ormene, som  faktisk kan aktiveres og skape en alvorlig sykdom med diarre og dødsfall). Om dagen (sommeren) kan man derimot identifisere og bekjempe fienden (ormene)…

På Hesteklinik Herning var vi så uheldige å ha et stutteri i en dal, hvor vi ikke kunne omlegge beitene. Der så vi, at bendelorm ble et alvorlig problem- en hest med kolikk ble avlivet på operasjonsbordet grunnet massivt bendelormeangrep. Da lærte vi – og andre dyrleger i Danmark – å inkludere en test mot bendelorm i afføringssprøven, som minimum på høsten.

Senere ble det fra Herning – og andre steder i landet – meldt om resistens overfor spolorm, som jo er en stallorm – de ligner mest spaghetti… Spolorm er den orm, som er lettest å se i en afføringssprøve. Enkelte ikke-sykdomsskapende – bendelorm ka også være lette å se, sånn som man kan se voksne stadier av visse blodorm, men hovedregelen er, at ormebyrden IKKE sees med det blotte øye i en afføringssprøve.

Gjennom tiden har vi lært å øke vår ”cut off  verdi”: I starten behandlet vi alle hestene med en ormebyrde over 200 egg pr. gram hesteafføring. Siden har vi oppdaget, at hestene fint kan rumme opp til 500 – 800 egg og bearbejde det selv. Husk at i naturen lever hestene i symbiose med ormene. Ormene er der egentlig for å holde en flokk ville hester i naturlig balanse på et gitt område – en balanse, vi har forstyrret, da vi gjorde hestene til husdyr og ridehester… Vi lærte, at enkelte hester enten har dårlig immunsystem -  kanskje er de nederst på¨hierakiet”, så de gresser, hvor de andre hestene gjør fra seg, eller også er de sultne (typpisk ponnier), som vi sulter, for å unngå forfangenhet… I hvertfall vil det være enkelte (5%) av våre hester som må behandles to ganger årlig – både aht. dem selv og for å unngå å infisere/smitte de andre hestene i stallen. Og igjen: Vi kan ikke se det med våre øyne: de hestene, som smitter de andre / risikerer at bli syke, vil langt på vei selv være friske og ikke skille ut orm/egg, som sees med det blotte øye.

I Danmark kjørte vi mikroskop-testene for rundormer (spolorm, små og store strongylider m.fl.) og bendelormene, men også med larvedyrkning; fordi vi i afføringssprøven ikke kan se forskjell på små og store strongylider. Dels er denne larvedyrkning komplisert og tidkrevende, dels desverre ikke alltid 100% sikker. Derfor ga vi den ”onde” store, røde blodorm en sjanse for et ”come back”: Når vi behandlet  ”strategisk” 1-2-3 gange årlig, holdt vi den store blodorm nede, men de seneste 10 år med afføringssprøvekontroll, har den kunnet gjemme seg blandt de små strongylider, hvor vi kun har arbeidet for å unngå resistens…

Vi er ofte blitt spurt om, man bør skifte beite ved ormebehandling: Rent videnskapelig bør man faktisk skifte beite før, så man overfører ikke resistente orm… Etter behandling må vi forvente, at hestene skiller ut egg etter resistente orm, og en byrde med ”ikke-resistente-orm” er å foretrekke. Dvs. hestenes utskillelse før behandling er lang værre for det samlede hestehold, enn utskillelse etter.

Konklusjonen er, at det er vigtig med en felles strategi i stallen – og helst en oppdatert strategi, fordi ormebyrden endrer seg over tid, bl.a. som følge av valgte strategi…